«Sizdah» betyr 13, og «bedar» betyr utendørs, og er en iransk festival holdt på den trettende dagen av Faravardin, som er den første måneden i den iranske kalenderen.
Dagen feires utendørs i naturen, i parken eller på landet. Tradisjonen med å forlate huset på den trettende dagen i Farvardin er utbredt over hele Iran. Det er en dag som blir brukt ute, med glede og latter, og hvor alle kommer sammen for å feire.
Dagen er også den siste dagen i feiringen av det nye året. I USA og Canada er dagen kjent som Persian Nature Day, eller på norsk den Persiske naturdagen. Altså, litt som Friluftslivets dag som vi er kjent med her i Norge, selv om den iranske er en langt eldre tradisjon.
Naturdagen ble i år feiret søndag, 2.april, og ved Langvannet i Lørenskog hadde venner og familie reist hjemmefra for å dra til parken. Skikken er å være ute så mange timer som mulig, og da trenger man også mat. På turen blir derfor alle slags herligheter tilberedt, slik som te, sorbet, frukt, brød, ost, friske urter, noodle soup kalt ash-e reshteh og urteris med lam kalt baqali polou og barreh.
Dagen tilbringes helst nær vannkilder og frodige grønne flekker, da det sies at naturen, glede og latter med venner og familie renser sinnet. Som en del av tradisjonen kaster man også sabze, en grønn dekorasjon man lager som en av syv ting til nyttårsfeiringen, for å gjøre naturen grønnere.
Som et punktum for feiringen, spiser man grønne salatblader som dyppes i sur eller søt eddik. Fornyelse og friskhet er nemlig et fremtredende aspekt ved iransk kultur, og i dette symbolske grønne måltidet ligger det et ønske om et friskt og fornyende liv i det kommende år. Anledningen har ingen religiøs betydning, og feires av alle.
Foto: Norges Turmarsjforbund/Shirin Eynakian
