👋 Hei, Norsk friluftsliv har lansert nye nettsider!

Du ser nå på en utdatert versjon, besøk heller våre nye sider.

Norsk friluftslivs nettsider →
Bilde av et bål sett ovenfra med en hånd som legger på en kubbe
Bilde av et bål sett ovenfra med en hånd som legger på en kubbe

Slik får du fyr på bålet

Publisert – Sist oppdatert 15.03.2024
Tekst: Linn Elise Jakhelln – Foto: Eirik Gripp Bay

Avhengig av vær og vind er det ikke alltid lett å få fyr på bålet, men heldigvis er det mange tips og triks du kan ta i bruk.

Eirik Gripp Bay er speiderleder i Norges KFUK-KFUM-speidere, og har mye erfaring med å tenne bål i all slags vær. Her er hans beste tips for å få fyr på bålet.

Slik lager du et bål

  1. Legg et lag med vedkubber på et brannsikkert underlag. Det kan være en godkjent bålplass, hardtrampet snø eller lignende. Du bør begynne med den våteste, dårligste veden i bunnen, da får den tid til å tørke av glørne som arbeider seg nedover.
  2. Legg et litt kortere lag med kubber på tvers av det andre.
  3. Fortsett med å legge lag på lag med kubber oppå hverandre i en trinnvis pyramide. Lagene bør ligge på tvers av hverandre.
  4. Så bygger du en liten tipi med småkvist og tørr ved øverst, som du tenner på. Da har du bål i en times tid, uten at du behøver å legge på en eneste pinne.
  5. Tenn bålet fra toppen av, og ikke fra bunnen, slik mange gjør. Et bål bør være toppfyrt, i alle fall hvis det er mer enn ti cm snø på bakken.
bal

TOPP TRIKS: For å god fyr når det er snø ute, kan det være smart å tenne bålet fra toppen av, forklarer Bay. Foto: Eivind Marienborg

Andre tips til bålet

  • Vær ditt eget vindskjold

Det er ikke bare snø som kan by på utfordringer. Hvis det blåser mye kan det ofte være vrient i selve oppfyringsøyeblikket. I så tilfelle kan et enkelt vindskjold være løsningen. Det enkleste skjoldet for vinden er faktisk deg selv. Legg deg ned og «rundt» bålet, slik at du skjermer både fyrstikken og bålet for vinden. Tenk også over om du kan plassere bålet et sted der det er naturlig ly.

  • Lær deg ordet «akselleranter»

Dette er kanskje ikke et begrep du har et forhold til. Men det kan være greit å lære deg om du vil lykkes med bålet. Akselleranter kan være så mangt. I praksis er det alt du kan finne ute i skog og mark, som hjelper deg å få fyr på, eller holde liv i, bålet, forklarer han.

Kvae fra grantrær kan hjelpe deg å holde liv i bålet. Det er heller ikke vanskelig å finne. Kvaen oser ofte ut fra sår i grana, for eksempel der hvor en grein har knekt av. Det danner store klumper, og kan ganske enkelt plukkes rett fra treet. Det er klissete saker, så ikke putt det i lomma!

Never, som er barkelaget på bjørketrær, er også en super aksellerant. Den du finner på død bjørk er å foretrekke, for da unngår du å skade treet. Har du litt never tilgjengelig, er sjansen stor for at du får fyr på bålet.

Forskjellige båltyper

Er du interessert i å lære mer om de mange ulike måtene et bål kan lages på? Da kan denne oversikten hentet fra KFUK-KFUM Speidernes aktivitetsbank være nyttig.

Pyramidebål

er båltypen man gjerne lærer først å bygge. Det har form som en pyramide, derav navnet. Mange av de andre båltypene har pyramidebålet som basis. Start med å bygge bålet innenfra, med en liten, luftig haug med lettantennelig materiale, som never, tørr mose, trefliser, barkebiter og eventuelt avispapir. Bygg videre i pyramideform, først med mindre pinner, så litt større pinner og til slutt vedkubber når bålet har tatt skikkelig fyr.

  • Lag en luftig haug av never og flis
  • Bygg en pyramide over med små pinner
bal

Illustrasjon: © Helene Moe Slinning / Strøk design

  • Fyll på med litt større pinner
  • Tenn på
baal

Illustrasjon: © Helene Moe Slinning / Strøk design

  • Når bålet har tatt fyr, legg på større vedkubber

Pagodebål

er et fint bål til turbruk. Start med å legge to store vedkubber parallelt med noe avstand mellom. Legg så to nye på tvers. Bygg et lite pyramidebål i midten, og fortsett med å legge to og to kubber hver sin vei oppover i et par lag. Pagodebålet brenner raskt og kraftig og gir god varme, og egner seg derfor godt til matlaging – enten rett i glørne, eller man kan sette en stor trefoting over og henge en gryte i den.

pagode

Illustrasjon: © Helene Moe Slinning / Strøk design

Jegerbål

er et bra bål til matlaging. Finn tre like store, stabile steiner eller solide kubber. Sett dem i en trekantformasjon, slik at det går an å sette en gryte oppå dem. Bruker du kubber, skal de stå på høykant. Tenn et lite pyramidebål i midten. Legg flere pinner imellom steinene eller kubbene etter hvert som det tar fyr.

jeger

Illustrasjon: © Helene Moe Slinning / Strøk design

Stjernebål

blir et lite matlagingsbål som kan brukes der du ikke har steiner eller trefoting tilgjengelig. Legg 5-6 vedkubber i stjerneformasjon og tenn et lite bål i midten. Når bålet har tatt skikkelig fyr, kan du sette en kjele på midten. Etter hvert som kubbene brenner opp, dytter du dem innover mot midten.

stjerne

Illustrasjon: © Helene Moe Slinning / Strøk design

Nying

er et tradisjonsrikt turbål som brukes når man vil ha et bål som kan brenne hele natten. Du trenger tre store stokker, gjerne gran eller furu. Legg to av dem parallelt på bakken med litt avstand. I mellomrommet lager du et lite bål av lettantennelig materiale. Deretter legger du to mindre greiner på tvers over de to stokkene, litt ute på siden, og en ny stokk oppå der igjen parallelt med de to første. Pass på at den ligger stabilt. Det er en god ide å bruke øksa og hugge litt på sidene av de store stokkene, slik at de tar lettere fyr.

ny

Illustrasjon: © Helene Moe Slinning / Strøk design

Vinterbålet

passer godt om vinteren fordi det brenner sakte og lenge. Begynn med å hardtrampe snøen eller grave den bort. Legg så lag på lag med vedkubber oppover, og et lite pyramidebål eller pagodebål på toppen. Tenn bålet på toppen. Det nederste laget med ved kan gjerne være fuktig, slik at bålet ikke brenner seg så lett nedover i snøen.

vinter

Illustrasjon: © Helene Moe Slinning / Strøk design

Takket være allemannsretten, står du fritt til å tenne opp bål i utmark i Norge i perioden mellom 15. september og 15. april.

Les også: Hva er allemannsretten?

Del denne artikkelen