Slik har korona påvirket nordmenns friluftsliv

– Under pandemien har friluftslivet vært ekstra viktig for mange. Med denne undersøkelsen ønsket vi å få enda bedre innsikt i hvem som har vært aktive, hvilke aktiviteter man har gjort, og ikke minst tusenkronersspørsmålet – vil den høye friluftsinteressen vedvare?

Det forteller Bente Lier, generalsekretær i Norsk Friluftsliv, og initiativtaker til kartleggingen.

Ipsos-rapporten «Friluftsliv og korona» er basert på en undersøkelse blant et landsrepresentativt utvalg på 1005 personer fra 15 år og oppover. Her finner du en oppsummering av noen av de viktigste funnene.

Mange har drevet mer med friluftsliv

I tråd med tidligere funn, bekrefter undersøkelsen at mange har drevet mer med friluftsliv under pandemien.

På uhjulpet spørsmål svarer 32 prosent at de har drevet med friluftsliv oftere enn tidligere under pandemien. Når det spørres om deltakelse i ulike aktiviteter, ser vi imidlertid at hele 62 prosent har gjort mer av minst en friluftslivsaktivitet.

Det er de under 40 år som har økt aktivitetsnivået mest. Tallene viser også en klar sammenheng mellom nedstenging av samfunnet og økt friluftsliv. På landsbasis er det Oslo-folk som har økt aktiviteten mest.

Noen har også vært mindre aktive

Selv om mange har blitt mer aktive, er det også noen som har drevet med friluftsliv sjeldnere enn tidligere. På uhjulpet spørsmål om deltakelse i friluftsliv, svarer 24 prosent av unge mellom 15 og 24 år at de har drevet mindre med friluftsliv under pandemien.

Det er blant de unge at vi ser den tydeligste polariseringen. Mange har blitt mer aktive, men en betydelig andel har også blitt mindre aktive.

Det er også tydelige sosioøkonomiske forskjeller. Blant de med ungdomsskole som høyest fullførte utdanning svarer 24 prosent at de har drevet med friluftsliv sjeldnere enn vanlig.

Disse aktivitetene har vi gjort mer av

Turgåing er den aktiviteten flest har gjort mer av i koronatiden. Hele 39 prosent svarer at de gått mer på tur i naturen i perioden. Det å spise et måltid ute i naturen har også vært populært, og 23 prosent har gjort dette oftere.

Andre aktiviteter mange har gjort mer av er skigåing, sykling og bålbrenning. For hver av disse aktivitetene svarer 15 prosent at de har gjort dette oftere.

I tillegg har 11 prosent badet mer i sjø eller vann, 9 prosent har overnattet ute oftere og 8 prosent har plukket bær oftere.

Grunner til økt friluftsliv

Tallene viser at det er flere grunner til at mange har søkt seg oftere ut i naturen i perioden.

Blant de som har økt aktiviteten, oppgir aller flest det at de har fått mer tid i hverdagen (49 prosent) og at de har brukt naturen til å møte venner og familie (49 prosent) som viktigste motivasjon. 40 prosent oppgir også at de har fått et sterkere behov for å være ute i naturen.

Fysisk aktivitet er også en viktig motivasjonsfaktor. 38 prosent av de som har blitt mer aktive oppgir at de har brukt naturen som et alternativ til stengte treningssentre. Uavhengig av aktivitetsnivå viser undersøkelsen at hele 65 prosent har brukt naturen til å være fysisk aktiv og få mosjon under pandemien.

Mange har også brukt friluftsliv som avkobling. 37 prosent sier at de har søkt seg ut i naturen for å oppleve stillhet og ro, og like mange har brukt den til å stresse ned og bekymre seg mindre.

Vil det høye aktivitetsnivået vedvare?

Tallene viser at de aller fleste av de som har drevet mer med friluftsliv under pandemien, også ønsker å fortsette med det.

Det er spesielt fem aktiviteter det ser ut til at mange vil gjøre mer av framover:

• Turgåing – 39 % har gjort det oftere, av disse vil 91 % fortsette med det
• Ta et måltid i naturen – 23 % har gjort det oftere, av disse vil 82 % fortsette med det
• Sykling – 15 % har gjort det oftere, av disse vil 85 % fortsette med det
• Skigåing – 15 % har gjort det oftere, av disse vil 76 % fortsette med det
• Tenne bål – 15 % har gjort det oftere, av disse vil 78 % fortsette med det

Ønsker du tilgang til hele rapporten Friluftsliv og korona? Ta kontakt med oss på linn@norskfriluftsliv.no!