En rekke natur-, friluftslivs- og grunneierorganisasjoner er sterkt kritiske til regjeringens planlagte forenkling av plan- og bygningsloven (pbl). Norsk friluftsliv har sammen med Den Norske Turistforening, Naturvernforbundet, Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Sabima og WWF sendt inn et felles innspill til Stortingets energi- og miljøkomite, der vi ber Stortinget stanse lovendringene i pbl, og ideelt… Read more »
En rekke natur-, friluftslivs- og grunneierorganisasjoner er sterkt kritiske til regjeringens planlagte forenkling av plan- og bygningsloven (pbl).
Norsk friluftsliv har sammen med Den Norske Turistforening, Naturvernforbundet, Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Sabima og WWF sendt inn et felles innspill til Stortingets energi- og miljøkomite, der vi ber Stortinget stanse lovendringene i pbl, og ideelt sett sende saken tilbake til regjeringen.
-Grunnen er at flere av lovendringene i pbl kan føre til negative konsekvenser for naturmangfold, friluftsliv og matjord, samt mindre åpenhet og færre muligheter for innbyggerne til å påvirke sine nære omgivelser, sier Hans Erik Lerkelund, fagsjef naturforvaltning i Norsk Friluftsliv.
Udemokratisk prosess
-Det er i tillegg kritikkverdig at Kommunal- og moderniseringsdepartementet ikke har involvert representanter for organisasjonene, som representerer allmenhetens interesser, i forarbeidene til lovforslaget, sier Lerkelund.
Plan- og bygningslovens (pbl) formål er å fremme en bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner, og sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Lokaldemokratiets legitimitet er avhengig av troverdige og tillitsvekkende prosesser lokalt.
Mindre åpenhet og mindre hensyn til natur
-Vår bekymring er at de foreslåtte endringene vil undergrave dette og føre til mindre åpenhet og mindre hensyn til natur, friluftsliv og matjord i planleggingen, skriver organisasjonene i høringsuttalelsen.
Kritisk til manglende involvering av organisasjonene i forarbeidet
I Kommunal- og moderniseringsdepartementets egen veileder: «Medvirkning i planlegging. Hvordan legge til rette for økt deltakelse og innflytelse i kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven» er det stort fokus på viktigheten av åpenhet, og at alle interesserte eller berørte parter skal få muligheten til å ivareta sine interesser eller si sin mening.
-Åpenhet og medvirkning bør OGSÅ gjelde for regjeringen i utarbeidelse av lover og lovendringer. I dette tilfellet har Kommunal- og moderniseringsdepartementet IKKE involvert representanter for organisasjonene, som representerer allmennhetens interesser, i forarbeidene til lovforslaget, sier Lerkelund.
Kritiserer i hovedsak tre forslag
Organisasjonene mener særlig tre forslag enten strider imot lovens formål, er systemendringer eller svekker hensynet til naturen, friluftslivet og jordvernet:
1) Større planendringer av plan uten full planbehandling (§ 12-14)
Vi frykter at allmenheten og naturen vil bli den tapende part om endring av arealformål kan gjennomføres uten åpne og demokratiske prosesser. Endringen vil kunne gå utover rettsikkerhet og viktige planfaglige hensyn som for eksempel hensynet til viktige natur- og friluftsområder, jordvern, samt truede arter og naturtyper. Dagens bestemmelser fungerer rimelig bra.
2) Forenklinger i dispensasjonsbestemmelsene (§ 19-2)
Vi mener at forslag til ny dispensasjonsbestemmelse er i strid med samordningsprinsippet og lovens formål og vil bidra til en bit for bit nedbygging av natur- og friluftslivsområder og matjord. Forslaget undergraver et forutsigbart plansystem som skal gi grunnlag for strategisk politisk lederskap i arealpolitikken. Dispensasjon er en unntaksbestemmelse, og det skal være særskilte grunner for å fravike en plan. En åpning for langt større bruk av dispensasjoner vil flytte den politiske oppmerksomheten fra helhet og langsiktighet til enkeltsaker.
3) Dispensasjon i 100-metersbeltet (§ 1-8)
Vi mener hensikten med bestemmelsen i § 1-8 er å hindre ytterligere byggeaktivitet i 100-meters beltet, og at dette bør gjelde alle planer. Vi mener derfor at bestemmelsen må gjelde både nye og gamle planer, og er derfor sterkt imot departementets forslag om en tilføyelse i § 1-8 andre ledd som presiserer at kravet til fastsatt byggegrense i plan ikke gjelder tidligere planer (altså planer før 2009).
Les hele høringsuttalelsen her
Dette er Plan- og bygningsloven
