Her har vi samlet stortingsmeldinger, handlingsplaner, strategier og arbeid i prosess som påvirker friluftslivet på ulike måter.
Meld. St. 18 (2015–2016) – Friluftsliv
Gjennom stortingsmeldingen vil regjeringen bidra til at enda flere driver med friluftsliv, og får oppleve friluftsliv som en kilde til bedre helse og høyere livskvalitet. Meldingen omfatter tiltak og føringer innenfor både motivering og rekruttering til friluftsliv, og innenfor forvaltning av områder for friluftsliv. Regjeringen vil prioritere friluftsliv i nærmiljøet, slik at alle kan delta. Barn og unge er prioriterte målgrupper. Meldingen inneholder også blant annet tiltak og føringer for å ivareta arealer for friluftsliv i fjellområder med stort utbyggingspress.
Handlingsplan for friluftsliv – natur som kilder til helse og livskvalitet (2018)
Regjeringen ønsker at så mange som mulig utøver friluftsliv jevnlig. Friluftsliv gir oss økt livskvalitet og bedre helse, og er en levende og sentral del av den norske kulturarven og nasjonale identiteten.
Sammen om aktive liv. Handlingsplan for fysisk aktivitet 2020-2029
Å være fysisk aktiv gir glede og mestring for mange, og det handler ofte om å gjøre noe sammen med andre. Fysisk aktivitet er samtidig nødvendig for å utvikle og opprettholde god helse og livskvalitet gjennom hele livet.
Meld. St. 27 (2022–2023) – Eit godt liv i heile Noreg – distriktspolitikk for framtida
Meldingen viser hvordan regjeringen legg til rette for at folk har tilgang til arbeid, bosted og gode tjenester nær der de bor. Meldingen viser retning for distriktspolitikken framover, gjennom tiltak som allerede er satt i verk og prosesser som er under arbeid i de ulike departementene.
Meld. St. 28 (2022–2023) – Gode bysamfunn med små skilnader
Stortingsmeldingen «Gode bysamfunn med små skilnader» samler politikken til regjeringa for å holde ved lag og styrke den sosiale bærekraften i norske byer og nabolag, gjennom å legge til rette for gode levekår, høy livskvalitet og gode oppvekst- og nærmiljø. Meldingen viser til generell økonomisk politikk, universelle velferdsordninger og offentlige tjenester med mål om å redusere sosiale og geografiske skilnader og fremme velferd. Tiltak for å styrke planlegging, bostedspolitikk og nærmiljø er vektlagt for at befolkningen kan leve gode liv. For å bidra til gode levekår og samfunnsdeltagelse vektlegger meldingen innsats for gode oppvekstsvilkår og bedre helse, inkludering i utdanning og arbeidsliv, og tiltak for å styrke deltaking og forebygge utenforskap. For regjeringa er områdesatsingene i levekårsutsatte områder et viktig tiltak for å bedre bu- og nærmiljøa og tjenestetilbudet i byene der de trengs mest.
Meld. St. 15 (2022–2023) – Folkehelsemeldinga
I Folkehelsemeldinga presenterer regjeringa den samla innsatsen for å fremje betre folkehelse og god livskvalitet i befolkninga. Meldinga er regjeringas strategi for å utjamne sosiale helseforskjellar. Folkehelsemeldinga har seks hovudinnsatsområde: dei samfunnsskapte vilkåra for god helse, levevanar og førebygging av ikkje-smittsame sjukdommar, psykisk helse og livskvalitet, vern mot helsetruslar og rett til eit sunt miljø, kommunikasjon og innbyggardialog og førebyggande arbeid i helse- og omsorgstenesta. Regjeringa vil gje auka prioritet til folkehelsepolitikken. For å lykkast med dei breie folkehelsetiltaka skal regjeringa forsterke innretninga i det systematiske folkehelsearbeidet.
Meld. St. 24 (2022–2023) – Fellesskap og meistring
I Meld. St. 24 (2022–2023) Fellesskap og meistring – Bu trygt heime presenterer regjeringa ein samla innsats for eit meir aldersvennleg samfunn prega av åpenhet, trygghet og fellesskap. Meldinga har fire innsatsområder: Levande lokalsamfunn, bustadtilpassing og -planlegging, kompetente og myndiggjorde medarbeidarar og tryggleik for brukarar og støtte til pårørande. Dei overordna måla med reforma er å bidra til at eldre kan bu trygt heime, og at behovet for helse- og omsorgstenester blir utsett gjennom betre planlegging, styrkt førebygging og meir målretta tenester. Vidare vil vi sikre betre bruk av personell og dei samla ressursane, og gjennom dette bidra til at alle som treng det får tilgang på gode og trygge tenester.
Meld. St. 23 (2022–2023) – Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033)
Opptrappingsplanen viser regjeringens innsats for hele det psykiske helsefeltet. Planen har tre innsatsområder: Helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid, gode tjenester der folk bor og tilbudet til personer med langvarige og sammensatte behov.
Regjeringens idrettsstrategi: Sterkere tilbake – En mer inkluderende idrett
Strategien tar utgangspunkt i gjeldende mål og målgrupper i idrettspolitikken. Alle som ønsker det skal ha mulighet til å delta i idrett eller drive fysisk aktivitet. Samtidig er barn og ungdom (6-19 år) og personer med funksjonsnedsettelse prioriterte målgrupper.
Meld. St. 26 (2022–2023) – Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn
Klimaet er i endring og konsekvensene rammer hele samfunnet. I denne stortingsmeldingen presenteres innsats og tiltak for å forberede og tilpasse natur og samfunn til klimaendringene, og skape et klimarobust samfunn. Meldingen er tredelt. I del 1 beskrives klimaendringer og konsekvenser for natur og samfunn. I del 2 presenteres et forbedret styringssystem for det nasjonale klimatilpasningsarbeidet, som legger rammene for økt innsats i sektorene og bedre samordning. Del 3 er regjeringens plan for det nasjonale klimatilpasningsarbeidet de neste fire årene, fra 2024 til 2028.
Meld. St. 40 (2020–2021) – Mål med mening
Meld. St. 40 (2020-2021) Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030. Regjeringen legger frem en plan for hvordan Norge skal nå bærekraftsmålene. Meldingen gjennomgår de 17 bærekraftsmålene og de 169 delmålene, beskriver utfordringene for Norge og regjeringens politikk på disse områdene.
Meld. St. 8 (2022–2023) – Menneskerettar for personar med utviklingshemming
I stortingsmeldinga om menneskerettar for personar med utviklingshemming utgreier regjeringa for det menneskerettslege grunnlaget for politikken for personar med utviklingshemming. Meldinga innehelder ein analyse av korleis situasjonen er i dag for personar med utviklingshemming, saman med ei beskriving av tidlegare politikk. Meldinga utdjupar nokon av dei overordna utfordringane på feltet, og innsatsar for å møte desse utfordringane. Stortingsmeldinga innehalde åtte rettskapittel, som beskriv målsetjingar, dagens situasjon og regjeringas innsatsar på område som er viktige for å sikre menneskerettane for personar med utviklingshemming.
Meld. St. 5 (2022–2023) – Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023–2032
Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning har et tiårig perspektiv, med konkretisering av mål og prioriteringer for den kommende fireårsperioden. Formålet med planen er å koordinere politikken på tvers av sektorer og bidra til langsiktighet og forutsigbarhet. Denne langtidsplanen – den tredje i rekken – legges frem under andre omstendigheter enn de to første. I 2022 er det krig i Europa, samfunnet er på vei ut av to år med koronapandemi, det er knapphet og høye priser på energi, og de økonomiske utsiktene er usikre.
Samtidig er de store samfunnsutfordringene som har vært kjent en stund, blitt enda mer akutte. I denne situasjonen mener regjeringen at vi er avhengige av forskningsbasert kunnskap og kompetanse for å forstå og løse de utfordringene vi står overfor. Regjeringen peker ut tre overordnede mål for norsk forskning og høyere utdanning i perioden 2023–32: styrket konkurransekraft og innovasjonsevne; miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft; og høy kvalitet og tilgjengelighet i forskning og høyere utdanning.
Langtidsplanen inneholder i tillegg seks tematiske prioriteringer og to målrettede samfunnsoppdrag. I en egen del II av planen gjennomgås kunnskapssystemet med omtale av blant annet høyere utdanning, forskningssystemet, samfunnsoppdrag, akademisk frihet og åpen forskning.
Meld. St. 38 (2020–2021) – Nytte, ressurs og alvorlighet
I meldingen fremmer regjeringen forslag til prinsipper for prioritering som skal gjelde gjennomgående i hele helse- og omsorgstjenesten. Regjeringen foreslår tre prioriteringskriterier; nytte, ressurs og alvorlighet. Kriteriene er i hovedsak en videreutvikling av kriteriene som i dag gjelder for spesialisthelsetjenesten og for legemidler finansiert over folketrygden, men i tråd med Blankholm-utvalgets forslag, tilføyes mestring for nytte- og alvorlighetskriteriene. I meldingen skisseres det hvordan forslag til prinsipper for prioritering bør følges opp gjennom ulike virkemidler.
Regjeringen legger i denne meldingen fram en helhetlig politikk for å inkludere flere i arbeids- og samfunnsliv. Meldingen beskriver årsaker til at folk faller utenfor, og relevante tiltak for å motvirke dette.
Meld. St. 29 (2020–2021) – Heilskapleg nasjonal plan for bevaring av viktige område for marin natur
Havnasjonen Noreg har interesse av å halde ved lag og vidareutvikle rolla som ein ansvarleg forvaltar av havet. Tiltak for bevaring, berekraftig bruk og kunnskapsoppbygging er sentrale komponentar i ei heilskapleg havforvaltning. Marine verneområde og andre effektive arealbaserte bevaringstiltak skal bidra til å ta vare på viktig undervassnatur og økologiske funksjonar. Det er samanheng mellom eit rikt naturmangfald og biologisk produksjon, økosystemtenester som gir potensial for hausting, og verdiskapinga vi får frå å hauste av fornybare ressursar. Regjeringa ser med denne meldinga framover mot vidareutvikling av den delen av havforvaltninga som handlar om bevaring av viktige område for marin natur.
Meld. St. 21 (2020–2021) – Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden
Regjeringen har som mål at ni av ti skal fullføre og bestå videregående opplæring i 2030. Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden inneholder tiltak for at flere ungdom og voksne skal bestå med studie- eller yrkeskompetanse og være godt forberedt til videre utdanning og arbeidslivet.
Meld. St. 20 (2020–2021) – Nasjonal transportplan 2022–2033
Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2022–2033 er en plan for hvordan man de neste tolv årene skal arbeide i retning av det overordnede målet for transportsektoren, som er: Et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i 2050. Transportplanen gir rammene for utviklingen av transportsystemet og –tilbudet i tolvårsperioden, med spesiell vekt på prioriteringer i de første seks årene.
Meld. St. 18 (2020–2021) – Oppleve, skape, dele
Med denne meldinga presenterer regjeringa for første gongen barne- og ungdomskulturfeltet som eit samla politisk satsingsområde på nasjonalt nivå. Målet er å gi alle barn og unge, uavhengig av bakgrunn, tilgang til kunst og kultur, å sikre at kunst og kultur som blir skapt for og formidla til barn og unge, er av høg kvalitet og å gi alle barn og unge moglegheita til å oppleve og å skape kultur på eigne premissar. Hovudbodskapen i meldinga er at alle barn og unge skal få medverke i kunst- og kulturpolitikken, at alle barn og unge skal få sjansen til å vere med på kunst- og kulturtilboda dei er interesserte i, og at kunsten og kulturen som blir laga for barn og unge er av høg kvalitet. Kulturskolen og Den kulturelle skolesekken er sentrale verkemiddel for å nå disse måla og viktige tema i meldinga.
Meld. St. 14 (2020–2021) – Perspektivmeldingen 2021
Perspektivmeldingen 2021 drøfter viktige utfordringer for norsk økonomi, for offentlige finanser og for videreføring av de norske velferdsordningene i et langsiktig perspektiv.
Meld. St. 13 (2020–2021) – Klimaplan for 2021–2030
Meldinga presenterer politikken til regjeringa for å redusere klimagassutsleppa i perioden 2021-2030 i tråd med Noregs klimamål og i samarbeid med EU. Eit sentralt element i planen er politikk for å kutte dei ikkje-kvotepliktige utsleppa (utslepp frå transport, jordbruk med meir) med 45 prosent innan 2030.
Meld. St. 12 (2020–2021) – Nasjonale minoriteter i Norge
Stortingsmeldingen beskriver utviklingen i politikken overfor nasjonale minoriteter i Norge de siste årene og hvordan regjeringen vil legge opp politikken videre for å styrke minoritetens språk, kultur og situasjon. Nasjonale minoriteter i Norge er gruppene kvener/norskfinner, jøder, romer, skogfinner og romanifolk/tatere.
Meld. St. 10 (2020–2021) – Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring
Norsk maritim næring står overfor endrede markeder, strengere utslippskrav, økt digitalisering og høyere kompetansekrav. Denne stortingsmeldingen peker ut en tydelig retning for den maritime politikken som bidrar til gode og fremtidsrettede rammebetingelser for norsk maritimt nærings- og arbeidsliv. Det overordnede målet med meldingen er å legge til rette for at norsk maritim næring opprettholder sin internasjonale konkurransekraft og evne til verdiskaping og sysselsetting i hele landet. Regjeringen vil føre en maritim politikk som gir gode generelle rammevilkår for maritim virksomhet, med særlig vekt på å fremme utvikling av klima- og miljøvennlig skipsfart, digitalisering av maritim sektor og norsk maritim kompetanse.
Meld. St. 30 (2019–2020) – En innovativ offentlig sektor
Stortingsmeldingen handler om innovasjon i offentlig sektor. Meldingen presenterer utviklingstrekk, status, endringsbehov og regjeringens politikk for det videre arbeidet med innovasjon i offentlig sektor.
Meld. St. 16 (2019–2020) – Nye mål i kulturmiljøpolitikken
Kulturmiljø er et felles gode og en viktig samfunnsressurs som kan bidra til både miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Meldingen presenterer tre nye nasjonale mål i kulturmiljøpolitikken, med vekt på engasjement, bærekraft og mangfold. Med denne meldingen innfører regjeringen begrepet «kulturmiljø» som samlebetegnelse. Begrepet understreker betydningen av helhet og sammenheng, samtidig gjøres tilknytningen til den øvrige klima- og miljøpolitikken tydeligere. Meldingen beskriver status, utfordringer, muligheter og tiltak i kulturmiljøpolitikken. Blant annet vil regjeringen utarbeide en ny kulturmiljølov og strukturere og samordne bevaringsarbeidet slik at de tre nasjonale målene nås.
Meld. St. 14 (2019–2020) – Kompetansereformen – Lære hele livet
Kompetansereformen – Lære hele livet har som mål at ingen skal gå ut på dato som følge av manglende kompetanse. Meldingen inneholder flere tiltak rettet mot å tette gapet mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse, og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har.
Meld. St. 13 (2022–2023) – Samisk språk, kultur og samfunnsliv
Regjeringen legger årlig fram en framoverskuende stortingsmelding om samisk språk, kultur og samfunnsliv. Årets melding, Meld. St. 13 (2022–2023), har kompetanse og rekruttering i barnehage, grunnopplæring og høyere utdanning som tema. Sametingets årsmelding er særskilt vedlegg.
Vi skal ha en barnehage og skole som gir muligheter for alle barn og unge – uavhengig av sosial, kulturell og språklige bakgrunn, kjønn, kognitive og fysiske forskjeller. Det krever inkluderende fellesskap og tidlig innsats. Regjeringen vil i denne stortingsmeldingen legge til rette for at kompetansen kommer tett på barna og elevene. Vi vil blant annet styrke det tverrfaglige samarbeidet og setter i gang et varig kompetanseløft på det spesialpedagogiske feltet for ansatte i barnehager, skoler og PP-tjenesten. Regjeringen vil også legge til rette for et mer likeverdig SFO-tilbud, og at flest mulig skal kunne gå på SFO, uavhengig av bakgrunn.
Meld. St. 5 (2019–2020) – Levende lokalsamfunn for fremtiden
Kommunal- og moderniseringsdepartementet legger fram en melding om framtidens distriktspolitikk. Meldingen legger vekt på at det viktigste for levende lokalsamfunn i hele Norge er et næringsliv som opprettholder og skaper nye lønnsomme arbeidsplasser. Meldingen viser at gjennom å satse på arbeids-, nærings- og skattepolitikken fører regjeringen en politikk som gir folk en jobb å gå til, og som gjør at bedriftene kan vokse og skape framtidens jobber. Samferdsel, kompetanse og helse er også sentrale temaer som tas opp i meldingen, samt kommune- og regionreform. Regjeringen er opptatt av å videreutvikle effektive og moderne statlige tjenester, som nyttiggjør seg teknologiske muligheter og sørger for at befolkningen har tilgang til grunnleggende og likeverdige tjenester i hele landet. Meldingen oppsummerer også regjeringens politikk for lokalisering av statlige arbeidsplasser over hele landet.
Meld. St. 30 (2018–2019) – Samhandling for betre sjøtryggleik
I meldinga tar regjeringa for seg tryggleiken til sjøs både for nærings- og fritidsfartøy og beskrive samhandlinga mellom relevante offentlege og private aktørar. Meldinga inneheld ein særskild gjennomgang av nordområda og fritidsbåtar. Eit høgt sjøtryggleiksnivå er avhengig av god samhandling mellom offentlege styresmakter, organisasjonar og enkeltindivid. I dag er det mange aktørar som arbeider mot eit felles mål om trygg ferdsel på sjøen både for nærings- og fritidsfartøy.
Meld. St. 26 (2011–2012) – Den norske idrettsmodellen
Gjennom meldingen vil regjeringen bidra til at enda flere driver med friluftsliv, og får oppleve friluftsliv som en kilde til bedre helse og høyere livskvalitet. Meldingen omfatter tiltak og føringer innenfor både motivering og rekruttering til friluftsliv, og innenfor forvaltning av områder for friluftsliv. Regjeringen vil prioritere friluftsliv i nærmiljøet, slik at alle kan delta. Barn og unge er prioriterte målgrupper. Meldingen inneholder også blant annet tiltak og føringer for å ivareta arealer for friluftsliv i fjellområder med stort utbyggingspress.
Meld. St. 10 (2018–2019) – Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig
Eit grunnleggjande prinsipp for frivilligheitspolitikken er sjølvstendet til frivilligheita. Det er ikkje staten som set måla for frivilligheita – det gjer frivilligheita sjølv. Denne meldinga omfattar statens frivilligheitspolitikk som skal støtte opp om ei sterk, sjølvstendig og mangfaldig frivilligheit. Brei deltaking er det overordna frivilligheitspolitiske målet. Verkemidla staten har for å nå dette målet er tilskot som støttar opp om ein sterk og uavhengig sektor, ein forenklingsreform som legg til rette for ei enkel, føreseieleg og open tilskotsforvalting og ein samordna og føreseieleg frivilligheitspolitikk.
Meld. St. 6 (2018–2019) – Oppgaver til nye regioner
Meldingen presenterer nye oppgaver til fylkeskommunene, og er en oppfølging av Hagen-utvalgets rapport. I tillegg oppsummeres forslaget som Stortinget tidligere har behandlet i forbindelse med regionreformen.
Meld. St. 19 (2016–2017) – Opplev Norge – unikt og eventyrlig
Meldingen presenterer regjeringens politikk for en bærekraftig og lønnsom reiselivsnæring. Med utgangspunkt i den siste tids utvikling i reiselivet skisserer meldingen de muligheter og utfordringer som næringen står overfor og redegjør for hvordan regjeringen vil styrke grunnlaget for næringens utvikling.
Handlingsplan mot rasisme og diskriminering – ny innsats 2024–2027
Regjeringen vil forebygge og bekjempe rasisme og etnisk diskriminering i det norske samfunnet og legger frem en ny handlingsplan som skal gjelde ut 2027.
Meld. St. 14 (2015–2016) – Natur for livet
Meldingen beskriver hvordan regjeringens politikk skal bidra til å ta vare på naturmangfoldet. Politikken vil bidra til å nå nasjonale og internasjonale mål på området. Meldingen beskriver hvilke utfordringer vi står overfor, og hvilke virkemidler regjeringen vil bruke. Regjeringen vil bidra til at dagens bruk av naturen er bærekraftig, hindre at arter utryddes og naturtyper forsvinner, og videreføre arbeidet med å bevare et representativt utvalg av norsk natur. Virkemidlene skal være effektive og målrettede.
Arbeid i prosess
Alle barn og unge skal få være med på kultur- og idrettsaktiviteter. Regjeringen vil stoppe de økende forskjellene og lager nå en handlingsplan for deltakelse i fritidsaktiviteter for barn og unge. Alle gode krefter innen kultur-, idretts- og friluftslivsaktiviteter inviteres til å bidra i arbeidet som starter opp høsten 2023.
Regjeringa vil forankre ein nasjonal strategi for livskvalitet i folkehelsemeldinga
– Vi ønskjer eit samfunn der flest mogleg opplever god livskvalitet. Ein strategi for livskvalitet gir oss grunnlaget for treffsikre tiltak som samsvarer med behovet til innbyggjarane, seier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.
I arbeidet med nasjonal strategi for livskvalitet, er hensikta å sjå på korleis livskvalitet kan vere eit mål på samfunnsutviklinga og målast på ein måte som speglar opplevinga til innbyggjarane av kva som er godt liv.
Disse retningslinjene gjelder for tilskudd av spillemidler til idrettsformål og spillemidler til kulturformål. Retningslinjene oppdateres årlig.
Spillemidler til idrettsformål og kulturformål er statlige midler som fordeles ved kongelig resolusjon. Kultur- og likestillingsdepartementet har så langt det passer lagt opp til at spillemidlene skal forvaltes i samsvar med regelverket for økonomistyring i staten, dvs. regelverket som gjelder ved forvaltning av statsbudsjettmidler bevilget av Stortinget.
Tilskuddsmottaker har ansvar for at tilskudd av spillemidlene benyttes i tråd med forutsetningene som er gitt ved tildelingen av midlene.
Kultur- og likestillingsdepartementet forutsetter at hver enkelt tilskuddsmottaker følger de lover og forskrifter som gjelder for virksomheten/organisasjonen.
Åpent innspillsmøte om naturavtalen
Klima- og miljøminister Espen Barth Eide inviterer til innspillsmøte om nasjonal oppfølging av den internasjonale naturavtalen som ble inngått i Montreal.
Utvalget skal gjennomgå reglene for motorferdsel i utmark og vassdrag og foreslå endringer i dette.
Bakgrunnen for opprettelsen er først og fremst at Stortinget har bedt regjeringen «fremme forslag om revidering av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag med sikte på økt lokalt selvstyre og redusert byråkrati knyttet til praktiseringen av loven, samtidig som hensyn til natur og friluftsliv blir ivaretatt.
Utvalget skal avgi utredningen i form av en Norsk Offentlig Utredning (NOU) innen 19. april 2024.
Friluftsliv er en levende og sentral del av norsk kulturarv og vår nasjonale identitet, og en viktig kilde til bedre helse og høyere livskvalitet. Bevaring av friluftsområder i bymarka, langs sjøen, på fjellet og i andre større utmarksområder er derfor viktig. Områdene bør tilrettelegges enkelt med merking av stier og løyper. PÅ denne siden finnes veiledning og ressurser om planlegging for Friluftsliv.
Statistikk
Folkehelserapporten – Helsetilstanden i Norge
