Det trengs tiltak for å løse noen av utfordringene som følger med økt turisme enkelte steder. Løsningen er likevel ikke å innføre en egen turistskatt.
Tekst: Erling Lae, styreleder i Norsk Friluftsliv. Teksten ble publisert i Aftenposten 02. august 2017.
Søppel som flyter og avføring langs stier er hverken trivelig eller bra for miljøet. Utfordringene burde likevel ikke komme som noen overraskelse. Reiselivet er i sterk vekst.
Enkelte spektakulære turmål blir brukt i en markedsføring som gir en tilstrømning som kan føre til slitasje og forsøpling. Som en løsning på dette, ønsker flere partier å gi kommunene tillatelse til å innføre en turistskatt for å dekke utgifter kommunene har ved reiselivet. Forslaget har også fått støtte av Aftenposten. Norsk Friluftsliv mener dette blir en økonomisk ansvarsfraskrivelse fra næringsliv og kommuner.
POPULÆRT: Stadig flere turister ønsker å oppleve den norske naturen. Foto: Synne Kvam
Reiselivet bringer inntekter
Reiselivet består først og fremst av nordmenn som søker naturopplevelser i eget land. Reiselivet representerer ikke en utgift, men en inntekt for norske kommuner, for staten og for næringsaktørene. Å si ja takk til en økning i turister uten å ta hånd om utgiftene det medfører, er for lettvint.
Utgifter til tilrettelegging og søppelhåndtering, er små, sammenlignet med inntektene reiseliv og friluftsliv legger igjen og de titusener av arbeidsplasser de skaper.
Næringen og kommunene må derfor selv prioritere tilrettelegging for mer bærekraftig og sporløs ferdsel i sine budsjetter. Dette vil også komme dem selv til gode. I de tilfellene hvor det er en skjevfordeling blant kommunene mellom inntekter fra reiselivet og utfordringer knyttet til turisme, er det et statlig ansvar å ta hensyn til dette gjennom andre overføringer til kommunene.
RAMMER NORDMENN: Innføringen av en turistskatt vil i stor grad ramme nordmenn som ferierer i eget land. Foto Synne Kvam
Feirer allemannsretten
I år feirer vi at det er 60 år siden lovfestingen av allemannsretten, som sikrer fri ferdsel i norsk natur. Denne retten har vært praktisert i århundrer, og har dype røtter i kulturen vår.
Stadig møter vi forslag om skatt og avgifter på bruk av natur, betaling for bruk av skiløyper og ferdsel til populære områder. Innføring av turistskatten vil signalisere større aksept for at folk må betale for å bruke naturen. Dette vil i stor grad ramme nordmenn som søker naturopplevelser i eget land. Avgifter vil også undergrave mye av det frivillige arbeidet og dugnadsinnsats landet rundt, som også er en del av kulturarven vår.
Økte bevilgninger til frivillig innsats, og en satsing på samarbeid mellom sektorene, hvor vern av allemannsretten ligger til grunn, er en bedre løsning enn en turistskatt.
I lengden er hverken stat eller kommuner tjent med tiltak som begrenser folks muligheter til å oppholde seg i naturen. Tilrettelegging for et bærekraftig friluftsliv vil derimot være en lønnsom investering for både folkehelse og for lokal verdiskaping.
