Norsk Friluftsliv reagerer kraftig på at det flere steder i landet nå kreves betaling for at folk skal få bruke skiløyper med kunstsnø i utmark.
Norsk Friluftsliv reagerer kraftig på at det flere steder i landet nå kreves betaling for at folk skal få bruke skiløyper med kunstsnø i utmark. -Dette er i utgangspunktet ulovlig, og vi mener det er en trussel mot allemannsretten i Norge. Dersom denne praksisen fortsetter, kommer vi til å politianmelde, sier Lasse Heimdal i fellesorganisasjonen Norsk Friluftsliv.
Flere steder har aktører begynt å ta betalt for bruk av skiløyper, som Skaret Skisenter i Molde i Møre og Romsdal og Botne Skiklubb i Holmestrand i Vestfold. Norsk Friluftsliv understreker at det er ulovlig å ta betalt for bruk av skiløyper i utmark, uten lovlige kommunestyrevedtak. Det ser ikke ut til å være tilfellet disse to stedene.
–Allemannsretten er et gratis fellesgode og en del av vår norske kulturarv. Men den er stadig under press, og betaling i skiløyper innebærer nok en svekkelse. Det er derfor et viktig signal at Stortinget nå vurderer å ta allemannsretten inn i den norske Grunnloven, sier Heimdal. Allemannsretten er regulert av friluftsloven, og bestemmer at det skal være gratis for alle å ferdes og oppholde seg i utmark. Enhver form for betaling krever uansett kommunal godkjennelse. – Betaling for bruk av natur bør ikke bli en vane i Norge.
Ulovlig krav om betaling
-Argumentet som brukes er at kostnadene med å produsere kunstsnø og tilrettelegge for løyper i utmark er så høye at man ser seg nødt til å ta betalt. Men ferdsel i utmark er gratis, og det er helt uvesentlig hvor mye arbeidskraft og penger som er brukt til dette formålet.
Norsk Friluftsliv er også bekymret for konsekvensene ved å åpne for betaling for å gå på kunstsnø i utmark.
– Kommuner og foreninger bruker mye ressurser, tid og penger på en rekke andre tilretteleggingstiltak. Åpner vi for betaling for å gå på ski på kunstsnø, er veien kort til betaling for å gå på preparerte løyper generelt, bruk av opparbeidede turområder og merkede stier.
-Friluftsliv er noe av det som får folk fra alle sosiale lag ut i aktivitet! Men betaling reduserer aktivitet, særlig blant de som trenger det mest. Dette rammer uheldig sosialt og vil innebære en kraftig svekkelse av folkehelsa. Dette er en retning vi ikke en gang må begynne å bevege oss i, advarer Lasse Heimdal i Norsk Friluftsliv. – Naturen i Norge skal være gratis og åpen for alle.
– Søk heller kommune og støttespillere om midler og hold løypene åpne for alle, oppfordrer Norsk Friluftsliv.
Norsk Friluftsliv påpeker at det er kun to måter å kunne (lovlig) ta betalt på, og som sikrer en demokratisk og lovlig prosess – og det er kommunen som må bestemme begge:
- Planprosess: Et bestemt areal i kommuneplanen eller gjennom en reguleringsplan må reguleres til noe annet en såkalt utmark – som til et anlegg, som et skistadion eller til næringsformål. Da skal det som regel være tydelige reguleringsbestemmelser knyttet til dette formålet, og arealet er dermed ikke å betrakte som utmark lenger, men innmark. Dermed er allemannsretten for det konkrete regulerte arealet opphevet. Dette krever en ordinær planprosess i kommunen, etter reglene i plan- og bygningsloven.
- Løyve: Den andre måten å gjøre det lovlig på er at kommunen benytter friluftslovens § 14, til å gi såkalt løyve for en avgift for adgang til et friluftsområde. Denne bestemmelsen gjelder med andre ord hvis et område er definert som utmark, og følgelig hvor allemannsretten gjelder. Da kan kommunen velge å gi tillatelse til å kreve en rimelig avgift for adgangen til et opparbeidet friluftsområde, men avgiften må ikke stå i misforhold til de tiltak en aktør har gjort på området til fordel for friluftsfolket. Det kan også settes vilkår for slikt løyve.
