Villmark topper rødlista for naturopplevelser

Vi har lenge hatt rødlister for truede arter og naturtyper, men for nordmenn flest handler naturen om de nære øyeblikkene. Derfor lanserte WWF og Norsk Friluftsliv rødlista for naturopplevelser, slik at alle kunne komme med sine forslag til hvilke opplevelser som er viktig å bevare i naturen.

Det kom inn forslag fra folk landet rundt, og etter at en uavhengig jury valgte ut ti av opplevelsene, fikk nordmenn stemme på hvilken av disse de var mest redde for å miste.

– Intakt natur gikk av med en klar seier. Det viser at mange kjenner på kroppen at det stadig blir færre urørte naturområder. Myndighetene må lage en samlet plan for hvordan villmark og urørt natur kan bevares, landet rundt, sier generalsekretær i WWF, Bård Vegar Solhjell.

Videre var det «stillheten» og «fritt, rennende vann» som havnet på andre og tredjeplass.

– Vi er ikke overrasket over at stillheten kom såpass høyt opp på lista. Behovet for å finne ro er for mange en hovedmotivasjon for å drive med friluftsliv, som har vist seg å bli stadig viktigere de siste årene. Spesielt interessant er det at stillhet er noe av det ungdom verdsetter høyest ved naturen, sier Lasse Heimdal, generalsekretær i Norsk Friluftsliv.

For å verne om stillheten i naturen mener de to organisasjonene blant annet at det må utarbeides tydelige nasjonale regler for motorferdsel i natur. Rennende vann må bevares ved å verne flere vassdrag mot kraftutbygging, samt å restaurere og gjøre miljøforbedringer i allerede utbygde vassdrag.

– Den store oppslutningen om Rødlista for naturopplevelser viser ikke bare at fine stunder i naturen betyr svært mye for mange av oss. Den viser også at mange frykter hva som nå er i ferd med å skje med opplevelsene de setter så stor pris på, sier Bård Vegar Solhjell i WWF.

Her er ti forslag fra WWF Verdens naturfond og Norsk Friluftsliv til hvordan politikerne kan redde opplevelsene på rødlista:

1. Intakt natur

Den største trusselen mot intakt natur i Norge er arealendringer, som ulike utbygginger, energiproduksjon, hogst, vei- og hyttebygging. Selv om de fleste utbygginger er små og lokale, er den samlede effekten at villmarka krymper år for år.

• Tiltak: Lage en samlet plan for bevaring av urørt natur og villmark. Som en del av denne må det iverksettes arbeid med å finne gode måleindikatorer for omfanget av, og tilstanden for, inngrepsfrie naturområder.

2. Stillheten

Stillheten i naturen trues av støy fra biler, båter, fly, snø- og vannscootere, helikoptre, droner og mobiltelefoner.

• Tiltak: Utarbeide tydelige nasjonale regler for motorferdsel i natur, som i praksis ivaretar stillheten i naturen. Gjentakende ulovlig motorferdsel må kunne medføre begrensningstiltak, som stenging av scooterleder.

3. Fritt rennende vann

Det frie, rennende vannet trues av kraftutbygging, forurensning og nedbygging av bekker og elver.

• Tiltak: Verne flere vassdrag mot kraftutbygging, og sikre gode vilkårsrevisjoner i allerede utbygde vassdrag der det er potensial for restaurering og miljøforbedringer.

4. Stjernehimmelen

Mørket som gjør det mulig å se stjernehimmelen trues av lysforurensing: Gatelykter, neonlys, flomlys – og lys i private hytter og hus. Lysforurensning i nattemørket påvirker også naturmangfoldet.

• Tiltak: Innføre nasjonale regler som sikrer begrensning av lysforurensning.

5. Vinteren

Vinter, skiføre og isbreer trues av menneskeskapte klimaendringer.

• Tiltak: Halvere klimautslippene i Norge innen 2030, og jobbe for internasjonale avtaler som stanser klimaendringene i tide.

6. Hundremeterskogene

Grønne lunger og friluftsområder trues av byvekst og fortetting. Av de grønne områdene som fantes i byer og tettsteder på 1950-tallet, gjenstår i dag bare mellom 20 og 30 prosent. Det vi står igjen med er asfalt, veier og parkeringsplasser.

• Tiltak: Innføre en ny nærnaturlov som sikrer tilgang til hundremetersskoger og tettstedsnære naturområder i nærheten av der folk bor.

7. Kulturlandskap

Opplevelsesverdiene i kulturlandskapet trues av omlegginger i landbruket: Nedleggelse av gårdsbruk, slutt på seterdrift, færre beitedyr. Deler av det gamle kulturlandskapet gror igjen, andre deler drives mer effektivt.

• Tiltak: Lage en felles plan for landbruks- og miljømyndighetene for å ta vare på kulturlandskapet. Planen må brukes til å omdirigere og samordne støtteordninger, slik at man styrker driftsformer som bevarer landskapsverdier og artsmangfold i kulturlandskapet.

8. Bærplukking

Færre enn før plukker bær. Sanking og tilberedning av ville bær må læres, men stadig færre får den starthjelpen de trenger.

• Tiltak: Gjennomføre informasjonskampanjer om høsting og nytteverdien av ville bær rettet mot skole, barnehage og allmennheten. Frivillige organisasjoner som driver med sanking av bær og andre nyttevekster må få støtte til virksomhet som får flere ut på bærtur.

9. Bråkete fuglefjell

Livet i fuglefjellene langs kysten har lenge vært truet av dårlig mattilgang og klimaendringer. De siste årene har en eksplosiv plastforsøpling gjort vondt mye verre. Ifølge forskere kan 99 prosent av sjøfuglene ha plast i magen innen 2050. Mesteparten av plasten i norske fuglefjell kommer fra Norge og nærområdene.

• Tiltak: Innføre forbud mot unødvendig engangsplast og et utvidet produsentansvar for plastprodukter. Nye regler må sette en stopper for spredning av redskap og avfall fra næringen med lang nedbrytningstid. Den nye handlingsplanen for sjøfugl bør inneholde en rekke konkrete tiltak som gir sjøfuglene bedre beskyttelse og som snur de negative bestandstrendene.

10. Levende jakttradisjoner

Kun en tredel av Norges 500.000 registrerte jegere jakter hvert år. Halvparten av alle nye jegere kommer seg ikke ut på jakt.

• Tiltak: Sikre rimelige priser og tilgang til jakt på statens grunn, og støtte jeger- og fiskeforeninger slik at de kan å tilby rimelig introduksjonsjakt til nybegynnere.